Debriefing
For mange ungdommer vil det oppstå situasjoner i løpet av skole-/læretiden hvor det vil være behov for en eller flere samtaler i etterkant. Dette kan for eksempel være relatert til ubehagelige hendelser på skolen, hendelser knyttet til helse, miljø og sikkerhet på en byggeplass eller oppstå når man jobber med en pasientgruppe. I et langt arbeidsliv vil slike opplevelser kunne være gjenkjennelige og gjentagende for en arbeidstaker, men for en ungdom vil dette kunne oppleves både overveldende og skremmende, og kunne gi sterke og vedvarende emosjonelle reaksjoner i etterkant. Derfor vil det være ekstra viktig med en normalisering av følelser i etterkant av en slik hendelse. For å forebygge at slike opplevelser gir alvorlige følger for ungdommen er det viktig at det er gode rutiner på å ha samtaler om hendelsesforløp, både små og store, for å kunne hjelpe til med å bearbeide eventuelle reaksjoner. Det vil også vise at skolen/lærebedriften tar opplevelsen på alvor og viser omsorg for de som er involverte i situasjonen. Ved å snakke om det vil ungdommen kunne få en bedre forståelse av det som har skjedd, tanker og reaksjoner kan adresseres og det kan avklares om hen har behov for videre oppfølging.
Hvordan kan en slik samtale legges opp?
- Bruk tid i starten på å skape et rolig klima hvor det vil føles trygt og godt for ungdommen å gjennomføre en slik samtale. Finn et rom hvor dere kan sitte i fred, og hvor det er stille rundt dere. Ha en mugge med vann tilgjengelig, og kanskje også noe lett å spise.
- Vis at dette er en fortrolig og ikke-dømmende samtale hvor det skal være aksept for å åpne seg om noe som er vanskelig. Dette innebærer å akseptere at vi er ulike med forskjellig erfaringsbakgrunn.
- Vær konsentrert og gi aktiv øyekontakt med ungdommen.
- Still oppklarende, konkrete spørsmål. Få fram fakta om hva som skjedde før, under og etter hendelsen. Gi ungdommen god tid til å svare. Oppfordre gjerne ungdommen til å fortelle mer.
- Spør hva ungdommen så, hørte, luktet og observerte for å få fram følelser og sanseinntrykk. Dette vil hjelpe til med å danne et inntrykk av hvordan hen opplevde hendelsen. Bruk tid på normalisering, signaliser at dette er normale reaksjoner.
- Bruk tid på å snakke om hva som vil kunne skje etter en slik hendelse. At det er helt normalt å tenke over det som har skjedd, og andre reaksjoner som kan oppstå. Snakk også sammen om det er behov for flere samtaler i etterkant av hendelsen. Kanskje går det også an å lære noe av slike hendelser? Snakk sammen om det.
- Kanskje vil det også være behov for å endre rutiner, eller innføre nye tiltak for å hindre at slike hendelser oppstår igjen. La ungdommen delta aktivt i arbeidet med å forebygge slike hendelser videre i skole/lærebedrift, og vis at deres erfaringer også er viktige for å videreutvikle organisasjonen.
Forebyggende tiltak for å fremme nærvær
- Legge til rette for en forutsigbar skole-/arbeidshverdag, hvor ungdommen gis informasjon om hva som skal skje, hvordan og med hvem.
- Legge til rette for et mestringsorientert læringsmiljø hvor ungdommene opplever å få støtte faglig. Ungdom med risiko for å utvikle bekymringsfullt fravær er ofte redde for å få kritikk eller å mislykkes faglig. Det kan derfor være hensiktsmessig å redusere fokuset på konkurranse og testing. Oppnåelige mål og tilpassede oppgaver er viktig for å oppleve mestring, sammen med positive tilbakemeldinger på det de får til.
- Være bevisst at du som lærer/instruktør har ekstra stor betydning for de sårbare ungdommene og de som strever sosialt.
- Være nøye på å føre fravær, for å oppdage og følge opp bekymringsfullt fravær tidlig.
Selvfølelse: Noen tips du som ansatt i skolen eller instruktør i lærebedrift kan gi til ungdom
Hvordan hjelpe en ungdom med angstanfall?
- Dersom du merker at en ungdom har angstanfall eller er i ferd med å bli overaktivert, kan du si «jeg ser at du skjelver litt og at du puster litt raskt. Det går bra, selv om det er ubehagelig nå. Jeg er her og vil hjelpe deg».
- Dersom ungdommen har sterk angst eller et angstanfall, kan det være godt for hen å få litt fysisk avstand fra de andre f.eks. gjennom å ta en tur ut eller til et annet rom. Du kan tilby ungdommen litt vann, og for eksempel si «jeg ser at du har det vanskelig akkurat nå, men jeg er her og jeg skal støtte deg».
- Noen trenger litt tid etter at angstanfallet er over for å roe seg ned.
- For mange kan det å oppleve at man blir trygget under angstepisoder, føre til at episodene blir mindre, og at de opplever mindre angst generelt.
Eksempel på hvordan man sammen kan sette opp en plan for elever som har panikkangst, eller av andre årsaker har behov for å trekke seg ut av klasserommet med jevne mellomrom:
- Hvil i skjermet rom på/ved elevtjenesten.
- Faglærer varsler f.eks. ekspedisjon eller miljøveileder per SMS.
- Ekspedisjonen varsler helsesykepleier eller rådgiver, som kommer og bistår.
- Jobb med avtalt oppgave/aktivitet til angstnivået reduseres.
- Gå tilbake i klasserom når rolig igjen.
- Dersom eleven ikke greier å gå tilbake, kontakter ekspedisjonen foreldre, som henter eleven.
Hva kan du gjøre hvis en ungdom har selvmordstanker?
Mange kan bli redde hvis de hører om ungdom som har selvmordstanker. Kanskje vil det å snakke om det gjøre at det blir mer reelt? Det er en vanlig oppfatning at det er sånn. Men faktisk er det god hjelp for ungdommen å snakke med noen de stoler på om slike tanker (lærer, venn, instruktør, helsesykepleier og familie). Det å bli tatt på alvor og bli lyttet til er en god start på veien mot å få hjelp. Ofte kan selvmordstanker være et symptom eller tegn på at ungdommen er deprimert, eller at det er andre ting i livet som føles håpløst.
Du som lærer/instruktør skal ikke behøve å vurdere hvor reelle disse tankene er. Det er viktig å få tillatelse av ungdommen til å kontakte foreldre, som er ungdommens nærmeste støttespillere, samt eksterne hjelpere som er trent i å gjøre selvmordsrisikovurderinger. Dersom ungdommen motsetter seg dette, og du vurderer at det er fare for liv og helse, har du likevel en plikt til å melde på tross av dette. Ved konkrete selvmordstanker, selvmordsforsøk, eller psykosemistanke er det behov for ekstern, akuttpsykiatrisk kompetanse. De fleste har en fastlege de kan kontakte for øyeblikkelig hjelp- timer på dagtid. Etter kontortid har legevakt denne funksjonen. Man kan også kontakte BUP sitt akuttilbud dersom eleven/lærlingen er under 18 år, eller DPS sitt akuttilbud dersom eleven/lærlingen er over 18 år.
De fleste skoler har arbeidsløyper for akutte og alvorlige hendelser. Gjør deg kjent med din skoles interne rutiner. Undersøk også hvilke prosedyrer/rutiner som finnes ved opplæring i lærebedrift.
«Toleransevinduet» som forståelsesmodell
Toleransevinduet kan være en nyttig modell for å forstå emosjonelle tilstander, og alle mennesker har et toleransevindu. Når ungdommen befinner seg inne i toleransevinduet er kroppen og følelsene passelig aktivert, ungdommen kan tenke klart og være sosialt og faglig påkoblet i timen/lærebedriften. Alle mennesker vil oppleve å skli utenfor sitt toleransevindu til tider, hvor både stress, søvn og andre forhold kan spille inn. Ungdommer med utviklingstraumer eller angstlidelser kan ha et smalere toleransevindu. Det vil si at de raskere havner i en tilstand hvor de er så overaktivert eller avkoblet at de ikke har tilgang til de delene av hjernen som trengs for å tenke klart og lære. Toleransevinduet kan illustreres slik:
Bilde 1
Når ungdommen befinner seg emosjonelt over sitt toleransevindu, vil hen oppleve overaktivering. Ved overaktivering kan man være følelsesmessig reaktiv og impulsiv. Man kan opptre med uro, aggresjon og utagering. Hyperaktivitet, søvnvansker og rastløshet kan også forekomme.
Når man er innenfor sitt toleransevindu vil man ha en god emosjonell fungering. Man klarer å ta til seg og respondere på informasjon på en adekvat måte.
Når man er under sitt toleransevindu opplever man underaktivering. Ved underaktivering kan en oppleve en følelsesløshet og nummenhet. En kan fremstå tilbaketrukket og ute av stand til å gjøre en innsats. Dette kan komme til uttrykk som at en ikke bryr seg eller er uinteressert.
RVTS sin verktøykasse
De regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) er en ressurs for deg som arbeider med ungdommer som har opplevd vold, seksuelle overgrep, traumatisk stress, migrasjon eller selvmordsproblematikk. RVTS ønsker gjennom sitt arbeid å fremme helse og livskvalitet hos dem som er berørt av dette. RVTS driver ikke behandling, men kan bidra med kompetanseheving i form av undervisning, veiledning, konsultasjon og nettverksarbeid. Det finnes et RVTS i hver landsregion, og RVTS Midt er lokalisert i Trondheim.
For deg som arbeider med ungdom kan det være nyttig å vite at RVTS har samlet informasjon, undervisningsmateriell og andre verktøy i en egen digital «verktøykasse». Her kan du blant annet finne informasjon om stressmestringsvertøyet “SMART-appen” som er et selvhjelpsverktøy bestående av ulike tips, råd, øvelser og informasjon om hva som skjer med oss når vi er stresset, med mål om å øke ungdommens robusthet mot stress. I RVTS sin digitale verktøykasse kan du også finne informasjon om det digitale opplæringsprogrammet «snakkemedbarn.no» som er utviklet av RVTS. Her kan du trene på samtaler med barn og ungdom gjennom simulerte samtaler hvor du kan velge alternative responser og øve på å bygge tillit. Nettsiden er særlig rettet mot å bygge kompetanse innen samtaler med barn/ungdom som man er bekymret for om blir utsatt for vold eller overgrep. I tillegg til opplæringsprogrammet inneholder nettsiden artikler om temaet og hvordan man kan arbeide med det, samt opplæringsmateriell for å øke kompetansen på egen skole/arbeidsplass.
Tips du kan gi til ungdom for bedre søvn
- Ikke sov på dagen. Det gjør det vanskeligere å sove godt på natta.
- Hvis du grubler mye på kvelden, prøv å skrive ned det du tenker på og gjør en avtale med deg selv om at du skal se på det i morgen. Dersom du ikke får sove fordi det er noe som gjør deg redd, kan det være vanskelig å finne ut av på egenhånd. Snakk med noen du stoler på.
- Hva gjør at du slapper av i kropp og hode? For noen kan det være å ha en fast, koselig dagdrøm å sovne til, for andre kan det være å løse matteproblemer eller høre på en lydbok eller musikk.
- Hvis du kjenner deg stressa i kroppen, kan du prøve å roe deg ned ved hjelp av pusten. Pust dypt og sakte inn og ut flere ganger, mens du kjenner at du slapper av i musklene og at kroppen er tung mot madrassen.
- Energidrikk, kaffe, cola og noen typer te inneholder koffein som kan forstyrre søvnen når det drikkes for sent på kvelden. Prøv deg fram og finn ut når på dagen du kan drikke disse.
- De fleste trenger 7-8 timer søvn. Finn ut når du må legge deg for å få nok søvn, og legg bort PC, mobil og annen skjerm i god tid før du skal legge deg. Ha en fast kveldsrutine som du følger hver kveld.
ABC/“Hodebra”
Helse bygges gjennom alt som gir god livskvalitet, glede, mestring og mening i hverdagen. ABC står for Act, Belong, Commit og er utviklet for å fremme helsekompetanse om god psykisk helse i hele befolkningen ved å inspirere til å gjøre aktive valg for en god psykisk helse.
Act-Belong-Commit - eller "ABCs of Mental Health" - er verdens første befolkningsomfattende, samfunnsbaserte kampanje og rammeverk for psykisk helsefremmende arbeid. Act-Belong-Commit-kampanjen gir i hovedsak tre forskningsbaserte råd/prinsipper som er kjent for å bidra til god psykisk helse og kan brukes av alle, uavhengig av psykisk helsestatus.
Gjør noe aktivt (Act)
Hold deg mentalt, sosialt og fysisk aktivt.
Gjør noe sammen (Belong)
Styrk opplevelsen av identitet og tilhørighet ved å holde kontakt med familie og venner, bli med i grupper, delta i aktiviteter og invitere andre med.
Gjør noe meningsfylt (Commit)
Gjør aktiviteter som gir livet ditt mening, som å prøve nye ting, lære noe nytt og støtte andre.
På nettsiden hodebra.no finner du tips til hvordan du kan jobbe med disse tre prinsippene på din skole/arbeidsplass, og materiell som kan lastes ned.
Eksterne hjelpeinstanser
Mange av lærlingene som har psykiske vansker har kontakt med, eller har behov for å komme i kontakt med ulike hjelpeinstanser. Det finnes mange ulike hjelpetiltak for ungdom med psykiske vansker, både i kommunene, ved sykehus, eller i regi av organisasjoner og ideelle aktører. De fleste lærlinger er over 18 år, og vil derfor motta tilbud for voksne. Noen ungdommer går ut i lære før de fyller 18 år, og vil da kunne motta tilbud rettet mot barn og ungdom opp til 18 år.
2. Psykisk helsehjelp i kommunene
Alle kommuner skal ha et lavterskeltilbud til barn og unge (0-18 år) og for voksne som strever med psykisk helse og/eller rus. Tilbudet for de under 18 år er ofte organisert som en barne- og familietjeneste, et familiesenter eller lignende. På kommunens nettsider ligger det som regel informasjon om tilbudene til både ungdom og voksne. Kommuner har også et kriseteam og kan gi støtte dersom det oppstår større hendelser som krever krisehåndtering.