Villreinfangsten

Villreinfangsten i Dovrefjell, Rondane og Reinheimen, er søkt oppført på Norges tentative liste for nominasjon til UNESCOs verdensarvliste.

I fjellområdene Dovrefjell, Rondane og Reinheimen ligger et kulturhistorisk landskap uten sidestykke i Europa. Her kan man lese sporene etter mer enn 10 000 år med menneskelig nærvær – et sammenhengende vitnesbyrd om hvordan mennesker har levd med, av og for villreinen siden isen trakk seg tilbake.


Gjennom titusener av år har jakt og fangst på villrein formet landskap og samfunn. I en europeisk sammenheng, der slike tradisjoner for lengst er brutt, utmerker disse fjellområdene seg med en helt ekstraordinær kontinuitet. Her finnes fortsatt levende villreinbestander – blant de genetisk reneste i Europa – side om side med et uvanlig rikt og godt bevart mangfold av fangstanlegg, bosetningsspor, gravminner og immateriell kultur knyttet til jakt og fangst. Til sammen gir dette et sjeldent helhetlig innblikk i hvordan natur, klima, trekkruter og menneskelig teknologi over tid har formet økonomi, samfunn og identitet.


Landskapet bærer tydelige spor etter et komplekst og langvarig samspill mellom menneske og villrein. Fangstanleggene er nøye tilpasset fjellenes topografi, dyrenes sesongmessige vandringer og skiftende sosiale og teknologiske forutsetninger. Variasjonen og omfanget av slike anlegg er større enn noe annet sted i verden. Samtidig vitner områdene om kontinuitet i praksis: tradisjonell jakt er fortsatt levende og utgjør en viktig del av lokal kunnskap og identitet.


Villreinen er også en nøkkelart og en økologisk indikator på intakte fjelløkosystemer. Dovrefjell, Rondane og Reinheimen fremstår derfor som et sjeldent, helhetlig kultur- og naturlandskap, der natur- og kulturverdier er uløselig vevd sammen. Det er nettopp kombinasjonen av stor tidsdybde, autentiske kulturminner, levende tradisjoner og et intakt økosystem som gjør villreinfangsten i disse fjellene til et globalt unikt eksempel på menneskets tilpasning til og bruk av naturen – og som gir området et sterkt faglig og kulturhistorisk grunnlag for oppføring på UNESCOs verdensarvliste.

Oppsummering av faglig begrunnelse for Villreinfangsten

  • Større tidsdybde, antall og variasjon av typer fangstanlegg enn noe annet sted i verden.
  • Sør-Norge er eneste sted i verden hvor det er murte fangstgroper.
  • Koblingen mellom menneske og villrein er uavhengig av kulturell eller etnisk tilhørighet.
  • Området viser hvordan forholdet mellom menneske og villrein, endrer seg gjennom tid som følge av skiftende sosiale, teknologiske og økonomiske tilnærminger.
  • Det er fortsatt tradisjonell jakt i området, på den samme villreinen som har vært her siden isen forsvant.
  • Området har i dag den genetisk reneste bestanden av europeisk tundrarein.
  • Området viser hvordan koblingen menneske-villrein har skapt et unikt kultur- og jaktlandskap, med spor fra alle tidsperioder etter istiden og fram til dagens jaktutøvelse.

Norges største gravfelt fra jernalder på Vang i Oppdal, vil bli ett av besøksstedene rundt villreinfjella.

Prosjektet Villreinfangsten som verdensarv

Kontaktperson

Sist oppdatert 20.11.2026