Trøndelags rike historie finner vi også i våre bygg og anlegg. De første bygg og anleggene som ble fredet, var hovedbygninger og gårdsanlegg.
Det er et nasjonalt mål å ta vare på et mangfold av kulturminner. Fredning skal sikre spor etter liv, arbeid og virksomhet i både by og bygd – i hele Trøndelag. Målet er å ta vare på denne kulturarven også for framtidige generasjoner.
Under kan du lese om noen utvalgte fredete kulturminner. De viser bredden i Trøndelags nyere historie – og hvordan synet på fredning og vern har utviklet seg over tid.
Fredning i Trøndelag – kort historikk
De første bygningene og anleggene i Trøndelag ble fredet mellom 1923 og 1941, med hjemmel i bygningsfredningsloven av 1920. Etter dette ble få nye bygg fredet fram til kulturminneloven trådte i kraft i 1979.
Fra 1980-tallet og framover har antallet freda bygg og anlegg økt betydelig. En viktig årsak er statens gjennomgang av egne bygninger med verneverdi.
Hva regnes som fredningsverdig i dag?
Synet på hva som er verdt å frede har endret seg over tid. I dag legger vi vekt på:
- kulturminner fra alle tidsperioder
- kulturminner fra alle samfunnslag
- det som er typisk og representativt, ikke bare det sjeldne
- miljøer og landskap, ikke bare enkeltbygg
- en bred forvaltning, med flere aktører involvert
Ansvar for kulturminneforvaltning
Deler av ansvaret for kulturminneforvaltningen ble overført til fylkeskommunene i 1991. Det er foreløpig uklart om fylkeskommunen skal få enda større ansvar for oppfølging av bygningsarven.