Arkeologi handler om å undersøke og forstå menneskers liv og omgivelser i fortiden. Det gjør vi gjennom spor som ligger igjen i bakken, i vannet eller i landskapet.
Gjennom arkeologiske undersøkelser får vi kunnskap om hvordan mennesker har levd, bygd, arbeidet og brukt områdene rundt seg – både for flere tusen år siden og i nyere tid.
Hva undersøker arkeologer?
Arkeologer undersøker spor etter menneskelig aktivitet, for eksempel:
- gjenstander, som redskaper, mynter, keramikk, smykker og leker
- bygninger og anlegg, som husrester, murer, veger og brygger
- lag i bakken som viser hvordan et sted er brukt over tid
Disse sporene kan vi se på som puslespillbrikker som sammen gir ny kunnskap om fortiden.
Arkeologi før og etter 1537
I Norge er året 1537 et viktig skille i arkeologien.
- Spor fra før 1537 regnes som automatisk fredet kulturminne.
- Spor fra etter 1537 kalles etterreformatorisk arkeologi og handler om nyere historie.
Selv om regelverket er forskjellig, brukes de samme arkeologiske metodene til å undersøke både eldre og nyere spor etter menneskelig aktivitet.
Hvorfor er arkeologi viktig?
Arkeologi bidrar til:
- kunnskap om hvordan samfunnet har utviklet seg
- forståelse for hvordan steder er brukt over tid
- bedre grunnlag for å ta vare på kulturminner
Vi kan også bruke arkeologiske metoder til å undersøke historiske hager og parkanlegg. Spor etter stier, blomsterbed eller lysthus kan gjøre det mulig å gjenskape tidligere strukturer og bruk.
Denne kunnskapen er viktig både for forskningen, forvaltningen og for lokalsamfunn som ønsker innsikt i sin egen historie.
Hva er etterreformatorisk arkeologi?
Etterreformatorisk arkeologi handler om å undersøke spor etter menneskers liv fra tiden etter reformasjonen i 1537 og fram til nyere tid.
Dette kan være:
- bymiljøer og tettsteder
- hverdagsliv i by og bygd
- hager, parker og andre kulturanlegg
Slik får vi kunnskap om hvordan mennesker levde for 100, 200 eller 300 år siden – ofte på steder som fortsatt er i bruk i dag.
Eksempler på hva vi kan finne
I byer som Levanger og Røros kan arkeologiske undersøkelser avdekke:
- brolegging, rennesteiner og husmurer
- gjenstander fra dagliglivet, som skåler, drikkekar, mynter og leketøy
Arkeologiske metoder kan også brukes til å undersøke historiske hager og parkanlegg. Spor etter stier, blomsterbed eller lysthus kan gjøre det mulig å gjenskape tidligere strukturer og bruk.
Arkeologi i Trøndelag
Trøndelag har et rikt og variert arkeologisk materiale – både fra forhistorisk tid og fra nyere historie.
Fylkeskommunen har ansvar for arkeologi som en del av kulturminneforvaltningen.
Vår rolle er:
- rådgivning
- kartlegging
- forvaltning av kulturminner