Trøndelag fylkeskommune står overfor store endringer, med både budsjettreduksjoner og færre ungdommer i alderen 16–18 år. Nå sender fylkeskommunen ut en høring om tilbudsstrukturen i videregående opplæring.
Vi skal sikre god kvalitet i videregående opplæring, slik at flest mulig elever, lærlinger og deltakere fullfører og får et godt læringsutbytte. Vi skal ha fokus på elevens og trøndelagssamfunnets beste, og ha et utdanningstilbud som dekker regionens behov for kompetanse.
Færre ungdommer og mindre penger
De økonomiske rammevilkårene endrer seg fram mot 2040. I handlings- og økonomiplanen for 2026-2029 har fylkestinget vedtatt en budsjettreduksjon på til sammen 118 millioner kroner. 77 millioner kroner skal vi spare inn gjennom skoletilbud og elevtallsreduksjon.
Fram mot 2040 blir det ca. 2000 færre 16-18-åringer i Trøndelag. Færre 16-18-åringer innebærer en betydelig inntektsreduksjon for Trøndelag fylkeskommune. I perioden 2029-2040 utgjør dette ca. en halv milliard kroner.
To perspektiver
Vi utreder utdanningstilbudet i to tidsperspektiver. Først ser vi på perioden 2026–2029, der det allerede er vedtatt budsjettkutt. Her skal vi finne tiltak som gjør at vi kan tilpasse skoletilbudet til et lavere budsjett.
Deretter ser vi fram mot 2040. I denne perioden blir det færre elever og lavere inntekter, og det kan også bli vanskeligere å få tak i kvalifisert arbeidskraft. Her må vi utrede større, strukturelle endringer på lengre sikt.
Høringsfrist 16. september
Nedenfor finner du to korte oppsummeringer av løsningene vi ser på. Den ene gjelder endringer fram mot 2029, og den andre gjelder utviklingen fram mot 2040. Vi vurderer også konsekvensene for samfunnet og hva som er best for elevene. Nederst ligger også spørsmålene vi ønsker innspill på.
Dette er en åpen høring, og vi inviterer til å gi svar innen 16. september.
Tilpasning av opplæringstilbudet fram mot 2029
Med strammere økonomiske rammer må skoledriften bli mer effektiv i årene som kommer. Fram til 2029 blir det ikke færre elever, så vi må fortsatt gi opplæringstilbud til like mange som i dag, men bruke mindre penger per elev.
For å få til dette, ser vi på to hovedtiltak:
- Fullere klasser: I dag får skoler med små klasser ekstra penger for å kompensere for at klassene ikke er fulle. Ved å fylle opp klassene bedre, reduserer vi behovet for disse ekstratilskuddene. Dette kan vi oppnå ved å:
- Ha færre skoler med samme tilbud, slik at klassene blir større.
- Innføre strengere krav til hvor mange elever som må til for å starte opp en klasse.
- Slå sammen administrasjonen ved noen av skolene, men fortsatt ha undervisning ved alle skolesteder. Da kan tilbudene fordeles bedre mellom skolestedene.
- Redusere kostnadene på dyre tilbud: Noen utdanningsløp koster mer enn studieforberedende fag. Dette gjelder hovedsakelig musikk, ekstra satsing på idrett, og yrkesfag.
Her er noen forslag til hvordan vi kan redusere kostnadene pr elev:
- Vi har fire alternativer for musikk: Vi kan redusere summen skolen får per elev. Da kan tilbudet bestå, men det kan gå utover kvaliteten på den praktiske undervisningen. Det andre alternativet er å legge ned to musikktilbud i fylket. Da beholder vi kvaliteten, men færre elever får tilbudet. Et tredje alternativ er å lage en kombinasjon av alternativ 1 og 2. Et fjerde alternativ, som ble foreslått på folkemøtene, er å la musikktilbudet forbli uendret, og heller ta innsparingene ved å øke kuttene på spisset toppidrett, yrkesfag eller øke kravet til samling av klasser/oppfylling av tilbud primært i distriktene.
- Idrett: Vi foreslår å opprettholde idrettsfag ved de skolene som har dette utdanningstilbudet i dag, med både de bredde- og toppidrettstilbudene, som skolene tilbyr. I Trøndelag har vi i tillegg en egen idrettssatsing ved noen av de videregående skolene som tilbyr idrettsfag. Denne satsingen heter «spisset toppidrett» og er ikke lovpålagt. Vi foreslår å fortsette denne satsingen, men å redusere kostnadene. Dette vil innebære en tydeligere rollefordeling mellom hva som er skolenes ansvar og idrettens ansvar. Det som skjer utenfor skolens regi, blir idrettens ansvar.
- Vi foreslår konkrete reduksjoner i økonomisk tildeling til idrett ved Oppdal, Heimdal, Meråker og Steinkjer videregående skoler. Ved Strinda videregående skole foreslås det å videreføre fotballsatsingen som en akademiordning. Se vedlegg 1.
- Vi foreslår konkrete reduksjoner i økonomisk tildeling til idrett ved Oppdal, Heimdal, Meråker og Steinkjer videregående skoler. Ved Strinda videregående skole foreslås det å videreføre fotballsatsingen som en akademiordning. Se vedlegg 1.
- Yrkesfag: Det er to grunner til at vi foreslår en liten forskyvning av elever fra yrkesfaglige utdanningsprogram til studieforberedende utdanningsprogram:
- Det er store forskjeller i søkertall mellom regionene. Noen regioner trenger flere som velger studieforberedende for å opprettholde tilbudet, og for å sikre rekruttering til yrker som lærere, sykepleiere og sivilingeniører.
- Yrkesfag og opplæring i bedrift koster mer enn studiespesialisering.
Vi foreslår ut fra økonomiske hensyn å redusere mellom 60 og 90 plasser på VG1 fra og med høsten 2027, fordelt på utvalgte skoler. Se vedlegg 1.
- Påbygging til generell studiekompetanse: Gjennomføringstall for videregående opplæring viser at elever med lavt karaktersnitt fra ungdomsskolen ofte sliter med å bestå påbygg. Ved å redusere antall plasser her, ønsker vi å få flere ut i lære for å ta fagbrev, og motivere de som ønsker studiekompetanse til å velge studiespesialisering direkte fra VG1.
trekkspill 2
innhold
trekkspill 3
innhold
trekkspill 4
innhold
trekkspill 5
innhold
trekkspill 6
innhold
Videre prosess
- Høringen har svarfrist 16. september. Folkevalgte organ kan ved forespørsel få utvidet frist til 2. oktober.
- Den politiske saken som beskriver veien videre etter innspillene, blir lagt fram for fylkespolitikerne i november og desember 2026.
- Vi jobber videre med saken i 2027, og da særlig perspektivet fram mot 2040.