Her finner du informasjon om hvilke grunnskoleelever som har rett på fri skoleskyss og hvordan du søker
Har jeg rett på gratis skoleskyss?
Du har rett på fri skoleskyss når du:
- har over 2 km til skolen og går i 1. klasse (mål avstand her)
- har over 4 km og går i 2.-10. klasse
- har delt bosted og innfrir avstandskravet
- har varig eller midlertidig funksjonsnedsettelse
- har særlig farlig eller vanskelig veg til skolen.
Hvordan søker jeg?
Hvordan du søker om skoleskyss avhenger av situasjonen til barnet ditt. Velg alternativet som passer best for barnet ditt for å se hva du må gjøre.
Barnet mitt har for lang avstand
Barnet ditt har rett til skoleskyss hvis avstanden mellom hjemmet ditt og skolen er mer enn:
- 2 km når du går i 1. trinn
- 4 km når du går i 2.–10. trinn.
Slik søker du:
- Sjekk avstanden ved å bruke vår avstandsmåler for skoleskyss
- Fyll ut søknadsskjemaet for grunnskoleskyss
- Lever ferdig utfylt skjema til skolen din.
Barnet mitt har for lang avstand og delt bosted
Dersom du har rett til skoleskyss på grunn av avstand og bor fast hos begge foreldrene, må du sende inn både søknad om skoleskyss og opplysninger om botidsfordelingen.
Har du en fast ordning, for eksempel én uke hos mor og én uke hos far, bruker du skjemaet «Botidsfordeling ved delt bosted».
Har ikke barnet en fast botidsordning, eller benytter avlastning, bruker du skjemaet «Utvidet forutsigbar botidsplan/avlastningsplan».
Slik søker du:
- Fyll ut søknadsskjemaet for grunnskoleskyss
- Fyll ut skjema for botidsfordeling
- Lever ferdig utfylte skjema til skolen din.
Barnet mitt har varig eller midlertidig funksjonsnedsettelse
Dersom barnet ditt har en varig eller midlertidig funksjonsnedsettelse må du sende inn skjemaet «Søknad om grunnskoleskyss» sammen med en legeattest.
Legeattesten må dokumentere behovet for skyss. Attesten skal beskrive hvordan funksjonsnedsettelsen, sykdommen eller skaden påvirker barnets mulighet til å reise til og fra skolen. Den må også opplyse om hvilken type transport barnet trenger, og hvor lenge behovet forventes å vare.
For at vi skal kunne behandle søknaden, må legeattesten inneholde tilstrekkelige opplysninger. Attesten skal være objektiv og gi en nøytral beskrivelse av barnets transportbehov.
Slik søker du:
- Fyll ut søknadsskjemaet for grunnskoleskyss
- Legg ved en legeattest
- Lever ferdig utfylte skjema til skolen din.
Dersom barnet ditt har et offentlig vedtak om avlastning, må du i tillegg sende inn skjemaet «Utvidet forutsigbar avlastningsplan». Dette bruker vi for å planlegge skyssen til og fra avlastningsstedet.
Barnet mitt har særlig farlig eller vanskelig skoleveg
Dersom du mener at barnet ditt har en særlig farlig eller vanskelig skolevei, vil avstanden mellom skole og hjem avgjøre hvordan du går fram.
Dersom avstanden mellom skole og hjem er under 2 km i 1. trinn eller under 4 km i 2.–10. trinn, er det kommunen som vurderer saken. Du må derfor ta kontakt med din bostedskommunen.
Dersom barnet ditt har rett til skoleskyss på grunn av avstand, men du mener at veien mellom hjemmet og holdeplassen er særlig farlig eller vanskelig, må du fylle ut skjemaet «Søknadsskjema - Farlig skoleveg fra bosted til holdeplass».
I vurderingen legges det blant annet vekt på:
- trafikkforhold
- veistandard
- siktforhold
- klima
- terreng
- barnets alder.
Retten til skyss kan i noen tilfeller gjelde deler av skoleåret.
Slik søker du ved farlig skoleveg fra bosted til holdeplass:
- Fyll ut søknadsskjema for farlig skoleveg til holdeplass
- Lever ferdig utfylte skjema til skolen din.
Viktig: Dersom barnet ditt har for lang gangavstand til holdeplassen etter gjeldende retningslinjer punkt 4.2 skal du ikke søke om særlig farlig skolevei. Denne søknaden gjelder bare dersom du mener at strekningen mellom hjemmet og holdeplassen er særlig farlig eller vanskelig.
Retningslinjer for skoleskyss i grunnskolen
Her finner du retningslinjene for skoleskyss i grunnskolen i Trøndelag.
Retningslinjene ble politisk vedtatt i Fylkestinget 10. april 2025.
1. Innledning
Kilde: Opplæringsloven §§ 4-1, 28-7 og Udir-2-2019
Retten til skyss er en del av retten og plikten til grunnskoleopplæring. Mange elever i grunnskolen
er avhengige av skyss for å komme seg mellom bosted og opplæringsstedet. Det er ulike regler i
lovverket som regulerer retten til fri skoleskyss. Det er derfor utarbeidet retningslinjer med
bakgrunn i ny opplæringslov vedtatt 02.06.24. Retningslinjene for grunnskoleskyssen i Trøndelag
skal sikre en rettferdig og effektiv forvaltning av bestemmelsene om skoleskyss i Opplæringsloven.
2. Hva er skoleskyss
Kilde: Opplæringsloven §§ 4-1,4-3, 28-7, Udir-2-2019, Prop. 57 L (2022-2023) s. 579
Skoleskyss er skyss mellom bosted og skole etter opplæringslovens bestemmelser.
Skoleskyssen organiseres i all hovedsak med det ordinære kollektivtilbudet (buss, ferje/båt). Tog
kan være et alternativ der det ikke går buss. I tilfeller der elever mangler kollektivtilbud, kan
fylkeskommunen etter avtale med foresatte innvilge kjøregodtgjørelse eller drosje. Elever med
dokumenterte funksjonshemminger/medisinske behov kan ha rett til individuelt tilrettelagt
skoleskyss, f.eks. med drosje.
Forklaring
Skysstilbudet til eleven skal være forsvarlig. Dette innebærer at skoleskyssen må organiseres slik
at eleven får en akseptabel reisetid. I vurderingen av hva som er akseptabel reisetid, må gangtid,
ventetid, tid med transportmiddel og hensynet til effektiv og rasjonell organisering av skyssen sees
i sammenheng. Dette kan innebære ventetid på skolen før og etter skoletid. Skolen vil da stille
med tilsyn i venteperioden.
2.1 Ulike typer skyss
Det er AtB/fylkeskommunen som avgjør hvilket transportmiddel eleven skal benytte. Det
avgjørende er hva som vil være forsvarlig for den enkelte elev. Dette gjelder både hvilket
transportmiddel som benyttes og hvordan den totale skyssen er satt sammen.
2.1.1 Buss
Skoleskyss skal som hovedregel foregå med det ordinære kollektivtilbudet med buss. Dette
gjelder også for elever med varig eller midlertidig nedsatt funksjonsevne, skade eller
sykdom.
2.1.2 Båt/ferje
Når eleven bor slik til at det er nødvendig å benytte båt/ferje for å komme til skolen, har
eleven rett til slik skyss uavhengig av avstand mellom hjem og skole.
2.1.3 Tog
Når elever bor slik at det er nødvendig med tog for å komme til skolen og det ikke er annen
kollektivtilbud på strekningen, vil fylkeskommunen kunne innvilge skyss med tog etter
nærmere avtale. Det er egne prosedyrer for denne typen transport.
2.1.4 Kjøregodtgjørelse for egen transport
Foresatte kan søke om skyssgodtgjørelse for å utføre skyss av egne barn der det mangler
kollektivtilbud. Etter avtale med den som er ansvarlig for å oppfylle elevens skyssrett
(kommunen eller fylkeskommunen), kan foresatte ordne skyssen selv. I slike tilfeller vil de
faktiske utleggene til skyssen kunne dekkes. Alle utlegg skal dokumenteres.
Tapt arbeidsinntekt dekkes ikke.
Det innvilges ikke skyssgodtgjørelse dersom eleven kan følge et kollektivtilbud.
Refusjon av innvilget skyssgodtgjørelse gjelder fra datoen søknaden ble godkjent.
Gjennomført egenskyss før en søknad foreligger vil vanligvis ikke bli refundert.
Skyssgodtgjørelse utbetales etterskuddsvis.
2.1.5 Tilrettelagt skoleskyss
Tilrettelagt skoleskyss med drosje er transport for elever som av ulike grunner ikke kan
benytte det ordinære kollektivtilbudet til og fra skolen. Dette gjelder elever med varig eller
midlertidig funksjonshemming, sykdom eller skade, samt der det mangler kollektivtilbud på
hele eller deler av strekningen mellom heimen og skole.
Med unntak av skyss på grunn av medisinske årsaker, kan det kreves at eleven går et
stykke til oppsamlingssted, også dersom skyssen utføres med drosjeskyss. Drosje er ikke
nødvendigvis dør-til-dør skyss, men er å betrakte som en forlengelse av bussrute.
Fylkeskommunen praktiserer samkjøring av flere elever i samme kjøretøy. Det kan blant
annet bety at skyssen ikke går direkte mellom hjem og skole, fordi den skal ta opp/sette av
andre elever underveis. Dersom annet skysstilbud opprettes eller at skyssen ikke benyttes
eller avbestilles i henhold til rutinen, vil den tilrettelagte skyssen bortfalle.
3. Hva gir rett til fri skoleskyss
3.1 Avstand mellom heim og skole
Kilde: Opplæringsloven § 4-1, Udir-2-2019, Prop. 57 L (2022-2023) s. 578
Elever i grunnskolen har rett til skoleskyss når gangavstand fra elevens bosted til skolen er
over:
- 2 km for elever i 1.trinn
- 4 km for elever i 2.-10. trinn
Forklaring:
Avstandsgrensen på 2 km og 4 km er absolutt. Det utøves ikke skjønn med tanke på oppmåling
av avstanden.
Fylkeskommunens digitale avstandsberegner, https://skoleskyss.trondelagfylke.no skal
benyttes. Alle beregninger tillegges automatisk 25 meter for å dekke opp for manglende
avstand fra nærmeste veg til bostedets inngangsdør. Oppmåling via andre kartverk eller private
målinger godtas ikke. Fylkeskommunen foretar manuell måling dersom avstanden er nært
opptil avstandsgrensen.
Bostedets inngangsdør og skolens inngang benyttes som målepunkt. Hvis skolen har flere
innganger skal elevens skoleveg måles til inngangsdør som er lengst borte fra elevens bosted,
uavhengig av om eleven bruker denne døra. Korteste gangbare veg mellom bosted og skole
skal legges til grunn ved beregning av skolevegen.
Med gangbar veg menes veger som ikke er skiltet forbudt for gående som for eksempel
motorveger og tuneller. Det avgjørende er om vegen fremstår som åpen for allmenn ferdsel.
Også private veger og stier som er i allment bruk, kan betraktes som skoleveg.
3.1 Særlig farlig skoleveg
Kilde: Opplæringsloven §§ 4-1, 28-7, Udir-2-2019, Prop. 57 L (2022-2023) s. 578
«Elever har rett til gratis skyss dersom en del av vegen er særlig farlig eller vanskelig.»
Forklaring
Barn som oppholder seg i trafikken vil alltid være utsatt for en viss fare, og det kan ofte være
vanskelig for barn å forholde seg til trafikk. For å få rett til gratis skoleskyss eller skyss på
sidestrekning må det foreligge en «særlig risiko». Dette betyr at trafikkutfordringene på veien
er større enn det kan forventes at eleven mestrer. Tilstanden på skolevegen kan variere med
årstidene. Det kan derfor være aktuelt med rett til skyss deler av skoleåret.
Kommunen avgjør om en elev har rett til skoleskyss pga. særlig farlig eller vanskelig skoleveg
når avstand mellom heim og skole er under 4 km for elever i 2. til 10.trinn, eller for elever
under 2 km for 1. trinn.
Fylkeskommunen avgjør dette når avstand mellom heim og skole er over 4 km for 2.-10.trinn
eller 2 km for elever i 1.trinn. Eksempelvis for strekning mellom bosted og
holdeplass/stoppested.
Vurdering gjøres ut fra:
- Objektive forhold: Knyttet til vegstandard, trafikale forhold, klima og topografi.
- Subjektive forhold: Knyttet til den enkelte elev, f.eks. alder.
3.3 Skyss med båt
Kilde: Opplæringsloven § 4-1, Udir-2-2019, Prop. 57 L (2022-2023) s. 578
Elever som trenger båtskyss for å komme seg til skolen har rett til fri båtskyss, uavhengig av
avstand.
3.4 Nedsatt funksjonsevne, skade eller sykdom
Kilde: Opplæringsloven § 4-1, Udir-2-2019, Prop. 57 L (2022-2023) s. 578
«Elever som trenger skyss på grunn av nedsatt funksjonsevne, skade eller sykdom, har rett til
gratis skyss til og fra skolen og skolefritidsordningen. Retten til skyss til og fra
skolefritidsordningen gjelder ikke i skoleferiene.»
Forklaring
Elever med nedsatt funksjonsevne har rett til skoleskyss uavhengig av hvor langt det er
mellom hjemmet og skolen.
Begrepet nedsatt funksjonsevne vil kunne omfatte både varige/midlertidig fysiske og psykiske
funksjonsvansker.
For å få rett til skyss er det ikke tilstrekkelig at eleven har nedsatt funksjonsevne, skade eller
sykdom. Det et vilkår at funksjonsnedsettelsen, skaden eller sykdommen er årsaken til at
eleven har behov for skyss.
3.4.1 Midlertidig skade eller sykdom
Midlertidig skoleskyss benyttes når eleven har en skade eller en sykdom, og det er
nødvendig med transport i en kortere periode. For at en skade eller sykdom skal være
midlertidig, må den være forbigående. Dersom skyssbehovet strekker seg over 3
måneder, skal det søkes om skyss og fylkeskommunen avgjør skysstilbudet.
Individuelt tilrettelagt skoleskyss etableres kun dersom sakkyndig uttalelse tilsier dette.
3.4.2 Krav til sakkyndig vurdering
Kilde: Forvaltningslovens § 17, (Ansvar for skyss, reisefølge og tilsyn og etter
opplæringsloven § 7-3 og § 7-4 | udir.no pkt 3)
Opplæringsloven setter som vilkår for skyss at funksjonshemmingen, skaden eller
sykdommen tilsier at eleven har et reelt behov for skyss. Dette skal dokumenteres med
attest fra behandlende lege eller psykolog.
Attesten må inneholde en beskrivelse av skyssbehovet (buss, privat bil, drosje) relatert til
sykdommen/funksjonshemmingen, eventuelle særskilte behov, samt angi nødvendig
skyssperiode.
Søker er selv ansvarlig for at erklæring foreligger. Skyss kan ikke forventes opprettet i tide
dersom det gis mangelfulle opplysninger.
Anbefalinger gitt av sakkyndige vil ikke ha større vekt enn den fagkunnskapen de
representerer, og fagkunnskap i denne sammenheng vil også være kjennskap til
opplæringslovens regler om skyss. Dette innebærer at fylkeskommunen ikke er bundet av
enhver sakkyndig anbefaling.
3.4.3 Vurdering av førsteinstans
Det forventes at skolene vurderer legeattester og det reelle skyssbehovet før
søknad/bestilling av skyss foretas. Hvis fylkeskommunen senere vurderer at attestene ikke
inneholder informasjon som tilsier rett til skyss og skysstilbudet allerede er på plass, vil
skolen motta fakturaen for skyssen.
3.4.4 Fylkeskommunens vurdering
Fylkeskommunen tar stilling til om eleven er funksjonshemmet i forhold til bruk av buss
eller om det foreligger et følgebehov.
Som grunnlag for vurdering, innhentes det attest fra behandlende lege/psykolog.
Legeattesten må inneholde opplysninger om på hvilken måte eleven er funksjonshemmet i
forhold til transport, hvilket transportmiddel som er nødvendig og varigheten av
transportbehovet.
3.4.5 Andre forhold
3.4.5.1 Venner med i drosjen
Elever som er innvilget skoleskyss med drosje på medisinsk grunnlag gis anledning til å ta med venner hjem fra skolen i samme drosje, forutsatt at det er plass i bilen og at det ikke skaper ekstra transportkostnader.
3.4.5.2 Personlig assistent
Elever som er innvilget personlig assistent gis anledning til å ta med assistent i drosjen i henhold til opplæringsloven.
3.4.5.2 Alternativt opplæringssted morgen/ettermiddag
Fylkeskommunen dekker utgiftene til skyss fra bosted til alternativ opplæringsarena om morgenen, og fra alternativ opplæringsarena til bosted om ettermiddagen for elever
med nedsatt funksjonsevne. Det må foreligge en forutsigbar plan på undervisning utenfor skolens område. Dersom denne skyssen medfører økte kostnader, vil kommunen være ansvarlig for merkostnaden. Kostnaden til kjøring mellom alternativ opplæringsarena i skoletida må kommunen dekke.
3.5 Skyss til/fra SFO for elever med nedsatt funksjonsevne
Kilde: Opplæringsloven § 4-1, Udir-2-2019, Prop. 57 L (2022-2023) s. 579
Elever med nedsatt funksjonsevne vil også ha rett til skyss til og fra skolefritidsordningen
(SFO) dersom den nedsatte funksjonsevnen, skaden eller sykdommen gir behov for det. Retten
til skoleskyss til/fra SFO gjelder ikke i skoleferier i henhold til fylkeskommunens skolerute,
f.eks. sommerferie, høstferie osv. De vil ikke ha rett til skyss til og fra leksehjelp.
Funksjonsfriske elever har ikke rett til fri skoleskyss til/fra skolefritidsordningen.
3.6 Forberedende opplæring for voksne
Kilde: Opplæringsloven § 21-1, 21-2 og 21-3, Udir-2-2019, Prop. 57 L (2022–2023) s. 646.
«Deltagere i den forberedende opplæringa for voksne har rett til fri skoleskyss dersom de bor 4
km eller mer fra opplæringsplassen.»
«Deltagere i den forberedende opplæringa for voksne som trenger skyss på grunn av nedsatt
funksjonsevne, skade eller sykdom, har rett til skyss til og fra opplæringsstedet.»
Forklaring
Det må foreligge et kommunalt vedtak om at eleven er tatt opp til forberedende opplæring.
Vedtaket må inneholde antall undervisningstimer, oversikt over fag, dager og opplæringssted.
Disse elevene har også rett på reisefølge og tilsyn dersom de på grunn av nedsatt
funksjonsevne ikke klarer seg alene i ventetida før og etter opplæringa.
Skyss mellom undervisningssteder må bli organisert og dekt av skole eller kommune.
3.7 Skyss til private skoler
Kilde: Friskolelova § 3-7
«Elever i private grunnskoler har rett til skyss til og fra skolen etter reglene i opplæringslovens
§ 4-1, og rett til reisefølge og tilsyn etter reglene i opplæringslovens § 4-2. Opplæringslovens §
4-3 første, andre og tredje ledd gjelder for elever i private grunnskoler.
Retten til skyss, reisefølge og tilsyn for elever i grunnskoler gjelder bare innenfor
kommunegrensen i den kommunen der eleven bor.
Reglene gjelder ikke for elever ved norske skoler i utlandet.»
For elever med flere bosteder skal retten vurderes individuelt for hver adresse.
3.7.1. Praktisk håndtering av rettigheten til skyss til privatskole
3.7.1.1. Bussreise
Eleven blir tildelt det antall turer på reisebeviset som er i henhold til den rettigheten eleven har. Når disse turene er brukt opp, er ikke fylkeskommunen ansvarlig for videre skyss, og foresatte må kjøpe billett for resten av skoleåret.
3.7.1.2. Drosje
Når det gjelder reise med drosje, dekker fylkeskommunen kun kostnadene innenfor heimkommunen. For skyss utover dette må foresatte kontakte AtB for avklaring om videre skysstilbud og dekke kostnadene selv.
3.7.1.3. Kjøregodtgjørelse
Muligheten til å få dekt kjøregodtgjørelse innenfor bostedskommunen gis kun dersom det ikke er mulig med ordinært kollektivtilbud.
3.8 Skolefritidsordning og leksehjelp
3.8.1 SFO
Kilde: Opplæringsloven §§ 4-1, 4-5, Udir-2-2019
Kommunen skal ha et tilbud om SFO på skolen før og etter skoletid for 1.-4.årstrinn, og for elever med særlige behov på 1.-7.årstrinn.
Funksjonsfriske elever har ikke rett til skyss til/fra SFO. Elever med ordinær skyssrett kan ha rett til skyss de dager de ikke benytter SFO.
3.8.2 Aktivitetsplikt
Kilde: Opplæringsloven § 4-4, Udir-2-2019
Kommunen skal tilby leksehjelp til elever i grunnskolen.
Elever har ikke rett til skyss i forbindelse med leksehjelp. Dette gjelder også elever med nedsatt funksjonsevne, skade eller sykdom.
4. Skysstandard
4.1 Forsvarlig skyss og rett til losji
Kilde: Opplæringsloven §§ 4-1,4-3, 28-7, Udir-2-2019, Prop. 57 L (2022-2023) s. 579
4.1.1 Krav om forsvarlig skyss
«Elever har kun rett til skyss etter § 4-1 dersom daglig skyss er forsvarlig».
Dersom daglig skyss ikke er forsvarlig, har ikke eleven rett til skyss selv om resten av vilkårene er oppfylt. Det er fylkeskommunen som avgjør om daglig skyss er forsvarlig. Er fylkeskommunen i tvil om daglig skyss er forsvarlig, avgjør foreldrene om eleven likevel
skal skysses.
Når fylkeskommunen skal vurdere om daglig skyss er forsvarlig, skal det særlig legges vekt på alderen og funksjonsevna til eleven, og hvor lang og farlig skolevegen er. Skysstilbudet kan derfor endre seg i takt med elevens alder. Dette gjelder både med tanke på
gangavstand, bussbytter og reise- og ventetid.
Det kan bare legges vekt på kostnader eller vanskeligheter for fylkeskommunen dersom de
er ekstraordinære.
4.1.2 Innlosjering
«Elever som ikke har rett til skyss fordi daglig skyss ikke er forsvarlig, har rett til losji.»
Forklaring
Dersom eleven ikke har rett til skyss fordi daglig skyss ikke er forsvarlig, skal kommunen gjøre vedtak om losji for eleven. Eleven har både en rett og plikt til å la seg innlosjere. Plikten er likevel ikke absolutt, og kommunen kan ikke vedta innlosjering mot foreldrene
sin vilje så fremt foreldrene sørger for og dekker kostnadene til skyss selv. Kommunen skal sørge for losji og ha tilsyn med innlosjerte elever.
Dersom elev blir innlosjert på en skole utenfor kommunen, er det elevens heimkommune som har ansvar for å etablere tilsyn.
4.2 Gangavstand til/fra transportmiddelet
Kilde: Prop. 57 L (2022-2023) s. 578
Eleven har vanligvis ikke rett til skyss fra døra hjemme, men fra en oppsamlingsplass som ligger i rimelig gangavstand fra heimen.
Hva som er rimelig gangavstand avgjøres etter en konkret vurdering hvor det bl.a. blir lagt vekt på elevens alder, trafikksikkerhet og fremkommelighet på strekningen. Ved spesielle forhold kan gangavstand vurderes særskilt, dersom topografiske og klimatiske forhold tilsier dette. Det er utarbeidet en norm for hvor langt en elev kan gå. Følgende norm blir lagt til grunn ved vurdering:
1 trinn 1 km
2 og 3 trinn 1,5 km
4 - 7 trinn 2 km
8 - 10 trinn 3 km
Dersom eleven har for langt å gå til holdeplass/oppsamlingsplass, vil fylkeskommunen/AtB tilby
tilknytningsskyss fram til holdeplass/oppsamlingsplass.
4.3 Reisetid
Kilde: Prop. 57 L (2022-2023) s. 579
Skoleskyssen skal organiseres slik at elevene får en akseptabel og forsvarlig reisetid, og ivareta
hensynet til en rasjonell organisering av skyssen. Hva som er akseptabel reisetid er ikke
fastsatt, men vil vurderes individuelt etter prinsippene om forsvarlig skoleskyss.
Forklaring
Det er den totale tiden eleven bruker hjemmefra, til opplæringen starter, og fra opplæringen til
eleven er slutt, til eleven er hjemme om ettermiddagen, som utgjør den samlet reisetiden. I
vurderingen av hva som er akseptabel reisetid, må gangtid, ventetid, tid med transportmiddel
og hensynet til effektiv og rasjonell organisering av skyssen sees i sammenheng.
Ved organisering av skyss for 1.- 4. trinn er det viktig at reisetiden blir så kort som mulig.
Ved delt bosted og skyss til annen skole enn nærskolen, samt skyss til privatskole, må det
påregnes en mer komplisert reisekjede. Kommunen er pålagt å tilby elever nødvendig tilsyn
når det blir ventetid før og etter skolens start- og sluttid.
4.4 Reisefølge og tilsyn
Kilde: Opplæringsloven §§ 4-2, 28-7, Prop. 57 L (2022-2023) s. 579, Udir-2-2019
«Elever som får skyss til og fra skolen eller skolefritidsordningen, har rett til reisefølge og tilsyn
i ventetiden før og etter opplæringen eller skolefritidsordningen dersom de trenger det».
Retten til tilsyn kan i enkelte tilfeller også gjelde i forbindelse med bytte av transportmiddel der
det kan oppstå farlige situasjoner.
Kommunen har ansvaret for å organisere og finansiere slikt reisefølge og tilsyn. Dette gjelder
også hvis eleven går til skolen og må ha slikt følge.
Elevene har rett til nødvendig tilsyn når det blir ventetid før og etter skoletid. Tilsyn kan også
være nødvendig for å regulere uakseptabel adferd om bord i skolebussen. Jf skolens
aktivitetsplikt pkt 4.8.
Forklaring
Elever som trenger medisinering eller medisinsk hjelp undervegs i transporten, må ha med
reisefølge. Sjåfør er ikke å betrakte som ledsager og er kun ansvarlig for selve transporten.
Kommunen skal i slike tilfeller sørge for nødvendig reisefølge og også dekke skysskostnader og
andre utgifter knyttet til reisefølget, jf. § 28-7.
Transport av reisefølge gjelder på samme strekning som eleven. Dersom skolen eller
kommunen ønsker ekstra transport utover dette, må det avtales særskilt med transportør, og
skolen/kommunen vil være ansvarlig for merkostnadene.
4.5 Skyss som avviker fra ordinære skoletider
Kommunen er ansvarlig for skyss ved forskyvninger i skoletiden i forbindelse med
heldagsprøver, eksamen, skoleavslutning, leksehjelp og fritak fra enkelttimer.
4.6 Sikker skoleskyss
Kilde: § 1 i «Forskrift om bruk av personlig verneutstyr under kjøring med motorvogn»,
opplæringsloven § 12-4, Forskrift om sikring av skyssberettigede skoleelever i buss
Skoleskyssen følger nasjonale forskrifter om sikring av skolebarn i buss. Etter hovedregelen
skal alle skolebarn med skyssrettighet ha sitteplass med setebelte, men forskriftene gir unntak
for bybusser som er en del av det ordinære kollektivtilbudet. Kravet forutsetter en normal
passasjerbelastning. Det kan ikke påregnes sitteplass/setebelte ved skyss utenom skolens
ordinære start- og sluttider.
Elevenes rett til et godt psykososialt miljø gjelder også på skolevegen, og dermed også under
skoleskyssen. Elevene skal således slippe å oppleve krenkende ord eller handlinger som
mobbing, diskriminering, vold eller rasisme. Et tiltak for å hindre for eksempel mobbing, kan
være at skolen må sette inn tilsyn på skyssen.
4.7 Foreldreansvar
Kilde: Trygg trafikk
Foreldre/foresatte har ansvar for å forberede og trene sine barn til å håndtere skoleveien på en
trygg måte.
- Dette kan innebære at elevene må følges til holdeplass eller stoppested, og at foreldre/foresatte må være med på reisen til barnet mestrer skoleveien selvstendig.
- Foreldre/foresatte har ansvar for å lære eleven å bruke og ta vare på sitt personlige reisebevis, samt å bruke setebelte på bussen.
- Foreldre/foresatte må også sørge for at eleven er forberedt og trent på å bytte buss der det er nødvendig. Det forutsettes at elevene utstyres med nødvendige hjelpemidler, som refleksvest og hodelykt.
4.8 Aktivitetsplikt
Kilde: Opplæringsloven § 12-4, Prop. 57 L (2022-2023) s. 612, rundskriv om skolemiljø, Udir
2-2019 pkt 10
Skolens aktivitetsplikt gjelder i utgangspunktet ikke på skolevegen, men dersom forhold på
skolevegen gjør at en elev ikke opplever å ha det trygt og godt på skolen, har skolen plikt til å
hjelpe eleven.
I slike tilfeller er det skolens ansvar å undersøke saken og sette inn tiltak. Slike undersøkelser
kan for eksempel innebære å hente inn informasjon fra buss- eller drosjesjåføren. Egnede tiltak
kan være samtaler med elever og foreldre, etablering av følge eller trafikkvakt/tilsyn på
holdeplass.
Selskap og sjåfører som utfører skoleskyssen, er ikke omfatta av denne aktivitetsplikten.
Skolens ordensreglement gjelder på skolereisen.
5. Elevens bosted
5.1 Folkeregistrert adresse
Kilde: Folkeregisterloven § 5-1, opplæringsloven § 2-6, Udir-2-2019, Prop. 57 L (2022-2023) s. 579
Hovedregelen er at elever har rett til skyss til og fra der de «bor» dersom vilkårene for skyss ellers er oppfylt. Elevens bosted er vanligvis elevens adresse i folkeregisteret.
I realiteten kan en elev likevel ha flere bosteder, f.eks. når foreldrene har delt omsorg, eller funksjonshemmede som bor i avlastningsheim.
Folkeregistrert adresse legges til grunn for hva som regnes som elevens nærskole.
5.2 To/flere bosteder
Kilde: Folkeregisterloven § 5-1, Opplæringsloven § 4-1, Udir-2-2019, Prop. 57 L (2022-2023) s. 579.
«Elever som har flere hjem, har rett til skyss til og fra hvert hjem som oppfyller vilkårene for rett til skyss.»
Forklaring
For å ha rett til gratis skoleskyss, må elevens opphold hos hver av foreldrene være en rimelig fast, planlagt og regelmessig ordning. Retten gjelder for elever som bor fast og regelmessig i flere hjem, og når det foreligger avtalt/rettslig avgjørelse om fast samværsordning. Retten
gjelder også når botiden til eleven på fast og regelmessig basis er delt mellom foreldreheim og fosterheim/avlastningsheim eller besøksheim som er vedtatt eller avtalt med barnevernet eller helse- og omsorgssektoren. Samvær og improviserte enkeltstående besøk gir ikke rett til skyss.
Midlertidige endringer fra den faste botidsplanen gir ikke rett på ny organisering av transporten. Ved avvik fra avtalt og registrert botidsplan, må foresatte sørge for skyssen selv.
I henhold til forskrift om folkeregistrering skal barnet være registrert hos den av foreldrene der barnet bor mest. Elever som har flere hjem/delt bosted vil være folkeregistrert på én adresse selv om de deler tiden mellom flere hjem. Det avgjørende er at barnet faktisk bor to steder.
Elever med to hjem kan ha rett til skyss til og fra begge hjemmene, selv om det ene hjemmet ligger i en annen kommune eller i et annet fylke enn skolen eleven går på. Vurderingen av om eleven har rett til skyss, hva som er akseptabel reisetid og hva som er forsvarlig skyss, skal
avgjøres selvstendig og konkret for begge hjemmene. Det forutsettes at eleven oppfyller øvrige vilkår om rett til fri skoleskyss. Ved praktisering av delt bosted må økt reisetid/ventetid og eventuelt transportbytter for eleven aksepteres som en konsekvens av foresattes valg av
bosted. Dette gjelder særlig dersom en av foreldrene bor utenfor elevens nærskolekrets og/eller i en annen kommune/fylke.
Vurderinger knyttet til forsvarlig reisetid, vil kunne avgrense retten til skyss fra begge bosteder. Der eleven har delt bosted og daglig skyss ikke vil være forsvarlig, må foreldrene enten selv ordne skyss, revurdere barnets bosituasjon eller innlosjere barnet.
5.3 Elever bosatt i institusjoner
Kilde: Opplæringsloven §§ 28-3, 28-4, 28-5, Udir-10-2009, Udir-2-2019. Prop. 57 L (2022
2023) s. 695
Fylkeskommunen har ansvaret for grunnskoleopplæring for innsatte i fengsel, elever bosatt i
barnevernsinstitusjoner og innlagte i helseinstitusjoner.
Når det blir gjort vedtak om plassering av elever i institusjon, er det den fylkeskommunen hvor
institusjonen ligger som har ansvaret for å oppfylle retten til grunnskoleopplæring,
spesialpedagogisk hjelp og skoleskyss. Elever som bor på institusjon, vil ha rett til å fortsette
på nærskolen sin.
Dersom elevene bor og får opplæring på helseinstitusjon vil de trolig ikke ha behov for
skoleskyss, men det kan tenkes at disse kan ha rett til skoleskyss de dagene de bor hjemme.
Det må da foretas en vurdering av om det dreier seg om transport til og fra skolen, eller annen
transport utenfor skoletiden.
Dersom eleven kommer fra et annet fylke, har fylkeskommunen der institusjonen ligger rett til
refusjon av utgifter til opplæring og skoleskyss fra elevens hjemfylke.
5.3.1 Korttidsinstitusjon/avlastningshjem
Kilde: Udir-2-2019 pkt 7.3
Der det er fattet et vedtak om at eleven skal bo på korttidsinstitusjon eller i avlastningshjem vil det statlige eller kommunale barnevernet som har fattet vedtaket også ha det økonomiske og praktiske ansvaret for skyssen. Når eleven har et mer permanent bosted vil de vanlige ansvarsreglene etter opplæringsloven § 28-7 gjelde.
5.4 Midlertidig bosted utenfor heimen
Kilde: Opplæringsloven § 4-1, merknader fra Prop. 57 L (2022-2023), Udir-2-2019 pkt 4 og 7
3.
I noen situasjoner kan en elev måtte bo utenfor heimen i en periode. Dette kan f.eks. være på
krisesenter, barnevernsinstitusjon, helseinstitusjon eller avlastningsheim.
Elevene vil i utgangspunktet ha rett til å fortsette på den skolen eleven går på. I de fleste situasjoner vil elevene ha rett til skyss til og fra den midlertidige heimen dersom vilkårene for skyss er oppfylt. Dette gjelder uavhengig av i hvilken kommune/fylkeskommune det midlertidige hjemmet ligger i. Sikkerhetsgrunner eller uforsvarlig lang reisetid kan likevel føre til at eleven må bytte skole ved midlertidig flytting.
Retten til skyss vil ikke gjelde private ordninger som ikke kommer av offentlig vedtak.
I tilfeller hvor eleven bor midlertidig utenfor hjemmet må det tas hensyn til at eleven er i en
vanskelig livssituasjon. Involverte instanser bør av hensyn til eleven være fleksible og ha evne
til å ta raske avgjørelser.
Dersom en elev i en periode må oppholde seg midlertidig utenfor fylket eller kommunen (uten
at det er fattet vedtak om det) vil det være den kommunen eller det fylket som har ansvaret
for opplæringen, som også har ansvaret for skyssen.
5.5 Fosterheim
Kilde: Opplæringsloven § 4-1, Prop. 57 L (2022-2023) s.579, Udir-2-2019
Når en elev bor i fosterheim etter offentlig vedtak, blir fosterheimen regnet som elevens heim.
Dersom eleven bor midlertidig i beredskapsheim eller liknende, gjelder reglene om midlertidig
bosted.
Når eleven bor i fosterheim er eleven sin nærskole den skolen som ligger nærmest
fosterheimen.
5.6 Avlastningsheim
Kilde: Opplæringslova § 4-1, Prop. 57 L (2022-2023) s.579
For elever som har fått offentlig vedtak om avlastning, regnes avlastningsboligen som elevens hjem de dager eller perioder eleven har fått innvilget avlastningsopphold. Retten til skyss gjelder når eleven på fast og regelmessig basis er delt mellom foreldrehjem og avlastningshjem eller besøkshjem som er vedtatt eller avtalt med barnevernet eller helse- og omsorgssektoren.
Skyssrett gjelder ikke i tilfeller der foresatte har gjort private avtaler om avlastning.
6. Elevens nærskole
6.1 Nærskole
Kilde: Opplæringslova § 2-6, Udir-2-2019,
Utdanningsdirektoratets tolkingsuttalelse «Nærskoleprinsippet og skolekretsgrenser».
Alle elever har rett til å gå på nærskolen. Nærskolen er den skolen som ligger nærmest eleven eller den skolen i nærmiljøet som eleven sokner til. Etter søknad til kommunen kan eleven tas
inn på en annen skole enn den eleven har rett til å gå på.
6.2 Opplæring på annen skole enn nærskolen
Kilde: Opplæringsloven §§ 2-6, 4-1, Udir-3-2010, Udir-2-2019.
De økonomiske overføringene fra Staten til fylkeskommunen for å organisere skyss, er beregnet ut fra at grunnskoleelever skal motta sitt opplæringstilbud på nærskolen.
Kommunen skal fatte vedtak om undervisningssted på annet sted enn nærskolen. Fylkeskommunen skal fatte vedtak om skyss. Kommunen er økonomisk ansvarlig for merkostnader til skyss i slike tilfeller.
Når en elev søker om å få gå på en annen skole enn den eleven er tildelt, jf opplæringsloven §2-6, kan kommunen stille vilkår om egenbetaling av skoleskyss ved eventuell innvilgelse av søknaden. Det er ikke mulig å stille vilkår om egenbetaling av skoleskyss dersom grunnen til å bytte skole er å sikre retten til opplæring (for eksempel for å hindre mobbing, sikre retten til et godt skolemiljø eller sikre bedre tilpasset opplæring).
Dette gjelder uansett om opplæringen blir gitt i hjemkommunen eller i annen kommune. Fylkeskommunen vil kun være ansvarlig for utgiftene fylkeskommunen eventuelt ville hatt dersom eleven fikk opplæring på nærskolen.
6.3 Informasjonsplikt
Kilde: Opplæringsloven § 10-3, Prop. 57 L (2022-2023) s. 598-599, forvaltningsloven § 11
Fylkeskommunen har plikt til å informere elevene om deres skyssrettigheter. Sentraladministrasjonen og AtB vil informere skolene og gjøre informasjonsmateriell tilgjengelig. Skolene må informere videre til elev/foresatte om gjeldende regelverk og rettigheter.
Forklaring
Informasjonsplikta skal sikre at elevene og foreldrene får den informasjonen de har bruk for, blant annet om opplæringa, skolemiljøet og skolereglene, og om rettighetene og pliktene elevene ellers har.
Skoleskyssen er organisert slik at det er den enkelte skole som administrerer skoleskyss på vegner av sine elever, og fungerer som bindeledd mellom elev/foresatte og fylkeskommunen/AtB. Dette innebærer at skolen må gjøre seg kjent med gjeldende regelverk
og informere og hjelpe ved innhenting av informasjon. De må også hjelpe elever og foresatte med avklaringer av detaljer om skyss som er innvilget.
6.4 Undervisning utenfor skolens geografiske område
Kilde: Opplæringsloven §§ 2-6, 4-1, Udir-3-2010, Udir-2-2019
En alternativ opplæringsarena karakteriseres ved at en eller flere elever mottar sin opplæring på et annet sted enn skolens område. Kommunen er økonomisk ansvarlig for merkostnaden ved alternativ opplæringssted.
6.5 Midlertidig stengt skole, helt eller delvis
Kilde: Opplæringsloven § 28-7, Udir-3-2009
Ved rehabilitering av skolebygg, som medfører at alle elevene i en periode må flyttes til et annet undervisningssted i kommunen, gjelder ansvarsreglene for skyss på vanlig måte etter opplæringsloven § 28-7. I slike tilfeller vil skolen i nærmiljøet ikke være åpen for elevene.
Dersom det kun er noen elever som må flyttes til annet undervisningssted, og dette medfører ekstra skysskostnader i forhold til opprinnelig undervisningssted, skal kommunen dekke kostnadene ved dette.
6.6 Undervisning i heimen ved sykdom
Dersom skole og heim inngår særavtale om undervisning i heimen og undervisningen medfører skyssutgifter, defineres dette som tjenestereise og kommunen er da økonomisk ansvarlig.
7. Ansvar, forvaltning og organisering
7.1 Ansvar
Kilde: Opplæringsloven § 28-7, Folkeregisterloven § 5-1
Fylkeskommunen skal oppfylle retten til skyss for elever i grunnskolen og for deltakere i den
forberedende opplæringa. Det er kommunen som skal oppfylle retten til skyss for
grunnskoleelever som har særlig farlig eller vanskelig skoleveg for elever under avstandskrav
for ordinær skyssrettighet.
Fylkeskommunen og kommunene i Trøndelag er vedtaksmyndigheter på hver sine områder:
Fylkeskommunen er ansvarlig vedtaksmyndighet for:
- Søknader på grunn av avstand, jf. punkt 3.1.
- Søknader på grunn av særlig farlig skoleveg fra heimen til holdeplass/oppsamlingssted
når eleven er innvilget skyss på grunn av avstand. - Søknader på medisinsk grunnlag
Kommunene er ansvarlig vedtaksmyndighet for:
- søknader på grunn av særlig farlig eller vanskelig skoleveg under 2 km for
- 1.trinnselever og 4 km for resten av grunnskolen.
- søknader for å gå på annen skole enn nærskolen. Folkeregistrert adresse er avgjørende
for hvor eleven har sin nærskole, uavhengig av søknadsgrunn.
7.1.1 Økonomisk ansvar mellom fylkeskommunen og kommunen
Kilde: Udir-2-2019. Opplæringsloven § 28-7
Det økonomiske ansvaret for skyss i grunnskolen er delt. Når fylkeskommunen sørger for
skyss for elever i grunnskolen og deltakere i den forberedende opplæringen for voksne,
skal kommunen dekke utgiftene som svarer til persontakst for enkeltreiser på strekningen.
Persontakst for skoleskyssen fastsettes av fylkeskommunen. Taksten indeksreguleres årlig
og berøres ikke av endringer i andre takster. All varig skyss faktureres for alle skoledager.
Ved delt bosted faktureres antall skoledager etter fastsatt plan. Ved fleksibel bruk av
skoleskyss betaler kommunen for skyssrettigheten og ikke for bruken.
Når kommunen innvilger skoleskyss med grunnlag i f.eks. trafikkfarlig veg, har kommunen
det økonomiske ansvaret for merkostnader. Dersom det fylkeskommunale rutetilbudet kan
benyttes, er kommunens økonomiske ansvar begrenset til gjeldende persontakst. I de
tilfeller hvor det fylkeskommunale transporttilbudet ikke kan benyttes, må kommunen
dekke alle skysskostnadene.
7.2 Forvaltning
7.2.1 Vedtak etter forvaltningsloven
Kilde: Opplæringsloven, Udir-2-2019, Forvaltningslovens § 2b og 17, Fvl § 11 a.
Vedtak om skoleskyss er enkeltvedtak etter forvaltningslovens bestemmelser. Et
enkeltvedtak er et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte
personer. Fylkeskommunens vedtak bygger på opplysninger gitt av skole, kommune og
foresatte.
Vedtak gjelder for ett skoleår av gangen.
Fylkeskommunens saksbehandling utøves i tråd med de til enhver tid gjeldende lover,
tolkninger fra Utdanningsdirektoratet og fylkeskommunens retningslinjer for skoleskyss.
Fylkeskommunen har i tillegg utredningsplikt i henhold til forvaltningsloven kapittel 3-5, det
vil si plikt til å få den enkelte sak tilstrekkelig opplyst før vedtak fattes. Dersom søknader er
mangelfulle, kan søknaden avvises inntil opplysningene er lagt fram.
Forklaring
Fylkeskommunen må ha tilstrekkelig tid til å behandle søknader, og AtB og transportør
trenger tid til å planlegge og organisere skyssen. Av den grunn må søkere akseptere at det
kan ta tid før skysstilbudet blir igangsatt. I forbindelse med skolestart må man regne med
lenger behandlingstid for nye søknader og søknader med endringer.
Elev/foresatte må selv organisere eventuell skoleskyss i saksbehandlingstiden.
7.2.2 Klageadgang
Kilde: Forvaltningslovens §§ 2b og 28, opplæringsloven § 29-1.
Et vedtak på skoleskyss i grunnskolen kan etter forvaltningslovens § 28 påklages. Klagefrist
er 3 uker fra det tidspunktet søker har mottatt vedtaket. Et enkeltvedtak kan klages på av
en part eller annen med rettslig klageinteresse i saken.
Forklaring
Fylkeskommunens klageskjema kan benyttes. Link til skjemaet finnes på fylkeskommunens
nettsider.
En eventuell klage kan også sendes til: Trøndelag fylkeskommune, Fylkets hus, Postboks
2560, 7735 Steinkjer.
Dersom opplysninger i klagen ikke gir Trøndelag fylkeskommune grunn til å endre vedtaket
oversendes klagen til Statsforvalter i Trøndelag, som fatter endelig vedtak i saken.
På forespørsel gir fylkeskommunen, med visse begrensninger, veiledning og adgang til å se
dokumentene i saken jf. forvaltningslovens §§ 18 og 19. Statsforvalters vedtak er endelig
og kan ikke påklages.
Klage som gjelder utførelse av skoleskyssen, sendes til AtB.
7.2.3 Endring av vedtak om skoleskyss
Kilde: Forvaltningsloven § 35
Fylkeskommunen gjør oppmerksom på at dersom fakta i saken endrer seg eller at vedtaket
er fattet på bakgrunn av feil og/eller mangelfulle opplysninger, kan vedtaket endres eller
oppheves med bakgrunn i forvaltningsloven § 35. Dette kan gjelde f.eks. hvis eleven flytter,
bytter skole, ved kontrollmåling av avstand eller dersom det kommer fram nye
opplysninger som har betydning for rettighetsgrunnlaget.
7.2.4 Barnets beste
Kilde: Barnekonvensjonen art. 3 og art. 12, Grunnloven § 104 og forvaltningsloven § 17,
Opplæringsloven § 10Prop. 57 L (2022-2023) s.597
Barnekonvensjonen art. 3 og art. 12, Grunnloven § 104 og forvaltningsloven § 17 krever at
alle barn har rett til å bli hørt i saker som vedrører dem og at barnets beste skal være et
grunnleggende hensyn.
Hensynet til barnets beste er en rettighet, et grunnleggende hensyn og en saksbehandlingsregel. Barnets beste skal ha større vekt enn andre hensyn, men det vil ikke nødvendigvis være avgjørende. I vurderingen av hva som er barnets beste, vil elevens oppfatning være sentral. Det er imidlertid ikke alltid at "det beste for barnet" er det eneste og det avgjørende hensynet som tas, men dette hensynet skal ha stor vekt (jf. prop s.597).
Alle barn har rett til å bli hørt i saker som vedrører dem. Dette gjelder uavhengig av alder
eller forutsetninger. Det må alltid vurderes om eleven er hørt godt nok i saken eller om en
må høre eleven selv. Utgangspunktet er at fylkeskommunen/kommunen skal høre eleven
direkte, men eleven kan også høres gjennom objektive personer (f.eks. elevens
kontaktlærer), foreldre, gjennom brev m.m. Det kan også tenkes at elevens stemme
kommer tydelig nok frem i annen dokumentasjon. Eleven har ikke en plikt til å uttale seg.
7.2.5 GDPR (behandling av personopplysninger)
Kilde: Lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven artikkel 6), Opplæringslovens § 25-1 første ledd.
Kommuner, fylkeskommuner og lærebedrifter kan behandle personopplysninger når det er nødvendig for å utføre oppgaver etter loven.
Når det søkes om skoleskyss, lagres personopplysninger. Grunnlaget for behandlingen av personopplysninger i forbindelse med søknad om skoleskyss, er hjemlet i personopplysningsloven artikkel 6 nr. 1 bokstav c). Alle personlige opplysninger blir
forsvarlig lagret og fortrolig behandlet.
7.2.6 Innhenting av opplysninger fra folkeregisteret
Kilde: Opplæringsforskrifta § 20-1
Når det er nødvendig for å utføre oppgaver etter opplæringsloven, kan offentlige styresmakter uten hinder av taushetsplikt hente inn opplysninger fra Folkeregisteret om
- hvem som er foreldrene til barn som får eller skal få tjenester etter opplæringsloven
- hvem som har foreldreansvaret for barn som får eller skal få tjenester etter
opplæringsloven - andre barn av foreldrene som er nevnt i bokstav a
- ektefelle eller registrert partner til foreldrene som er nevnt i bokstav a.
7.3 Organisering
Kilde: Opplæringsloven § 28-7.
Fylkeskommunen har det overordnede ansvaret for organisering og planlegging av skoleskyssen i Trøndelag.
Avdeling Samferdsel i fylkeskommunen har ansvaret for rettighetsavklaring, klagebehandling og retningslinjer. AtB er delegert ansvar for organisering av skoleskyssen mellom heim og skole.
En sentral del av ansvaret for alle forvaltingsorgan er plikt til å samarbeide om å løse skoleskyssen.
Skoleskyssen planlegges og organiseres i samarbeid med den enkelte skole/kommune. Elevene skal tilbys akseptabel reisetid innenfor rammen av det som er rasjonelt og økonomisk forsvarlig.
Selv om det foreligger en individuell rett til skoleskyss må det gis rimelig tid til å planlegge, tilrettelegge og iverksette skyssen.
7.3.1 Samordning
Kilde: Opplæringsloven § 28-7, Prop.57 L (2022-2023) s. 661.
Fylkeskommunen skal organisere skoleskyssen i samråd med kommunen. Kommunen har plikt til å samarbeide om skyssen, bl.a. skal kommunen ta med skyssordningen i sine vurderinger når timeplan og skolerute fastsettes. Det legges i størst mulig grad opp til felles skyssordning for grunnskole og videregående skole. Det vil derfor være av stor betydning at ferie, fridager og skoletid (start- og sluttidspunkt) samordnes. Kommuner og skoler som ikke følger felles skolerute for fylket (ferie, fridager og skoletid) eller den
enkelte region sitt oppsett til skolerute, må regne med å selv organisere og dekke ev. merkostnader for skyssen de dager eller tider som ikke er etter felles skolerute.
Dersom fylkeskommunen og kommunen ikke blir enige om hvordan skyssen skal organiseres og finansieres, kan Statsforvalter etter delegert myndighet gi pålegg i saken. Partene må dokumentere forsøk på å komme til enighet før det fremmes felles, eller ensidig sak til Statsforvalter.
Kommunen skal utpeke skyssansvarlig som har ansvar for koordinering av skyssen og som skal være fylkeskommunens kontakt.
7.3.2 Skyss som avviker fra ordinære skoletider
Kommunen er ansvarlig for skyss i forbindelse med heldagsprøver, eksamen, skoleavslutning, forskyvninger i skoletiden, fleksibel skoletid, leksehjelp og fritak fra enkelttimer.
8. Andre tema
8.1 Skyssbevis
Kilde: AtB`s Transportvedtekter punkt 2
Elever som har rett til skoleskyss, får tildelt skyssbevis i henhold til skyssrettigheten. Ved full skyssrett tilsvarer dette to reiser pr dag i skoleårets 190 dager. Det samme skyssbeviset skal brukes hvert år.
- Skyssbeviset gjelder til/fra skolen/heimen.
- Det er ikke gyldig i skolens ferie- og fridager.
- Skyssbeviset er personlig og kan ikke overdras til andre.
- Ved tap eller skade meldes dette til skolen.
- Skolen bestiller nytt og kan låne ut midlertidig bevis.
- Elev/foresatte må regne med å dekke erstatning for tap eller skade.
- Det gis ikke rett til gratis skyss eller refusjon hvis eleven ikke har med skyssbeviset.
Eleven gis, via skyssbeviset, anledning til å benytte seg av ordinært rutetilbud mellom skolen og heimen også utenom ordinær start- og sluttid, forutsatt at bussen har ledig kapasitet, og det kan da ikke stilles krav til sitteplass/setebelte. Eventuell tilbringerskyss bortfaller ved reiser
til alternativ reisetid.
8.2 Misbruk av skyssbevis
Kilde: AtB`s Transportvedtekter punkt 7
Ved misbruk eller ugyldig skoleskyssbillett blir eleven sanksjonert i tråd med transportørenes transportvedtekter.
8.3 Utstyr
Dersom kommunen baserer opplæringen på at elevene har med seg utstyr hjemmefra, skal kommunen dekke ekstrautgiftene dersom det må settes opp større buss eller benyttes tilhenger. Ekstra utstyr som ski, akebrett, sykler etc. kan i enkelte tilfeller medbringes etter forhåndsavtale med transportør. Kommunen er ansvarlig for bestilling/avtale med transportør og ev. merkostnader forbundet med dette.
Det betinger at det er trafikksikkert og at kjøretøyet har kapasitet. Alt løsøre ombord i kjøretøyet skal være forskriftsmessig sikret. Sjåføren avgjør til enhver tid hvilket utstyr som forsvarlig kan medbringes.
Transportøren/busselskapet har ingen plikt til å ta med ekstra utstyr.
8.4 Skader forårsaket av elev
Kilde: Skadeerstatningsloven § 1-1 og 1-2.
Skadeverk forårsaket av elev i forbindelse med skoleskyssen dekkes ikke av fylkeskommunen. Skader forårsaket av elev vil bli fulgt opp i henhold til vanlig erstatningsrett.
8.5 Streik
Kilde: Brev fra Kirke- og utdanningsdepartementet av 11.11.1996
Fylkeskommunen organiserer ikke alternativ skyss ved streik blant transportører eller skolens ansatte.
Elev/foresatt får ikke refundert eventuelle utlegg til alternativ skyss i forbindelse med streik.
Elever i privat grunnskole
Går du/barnet ditt på en privat grunnskole?
Elever ved private grunnskoler har rett til gratis skoleskyss etter de samme avstandsreglene som elever i offentlig skole. Retten til skoleskyss gjelder innenfor bostedskommunen, og kan være begrenset dersom skolen ligger langt fra hjemmet.
Har jeg rett på skoleskyss?
Du som er elev ved en privat grunnskole har rett på fri skoleskyss når du:
- har over 2 km til skolen og går i 1. klasse (mål avstand her)
- har over 4 km og går i 2.-10. klasse
- har delt bosted og innfrir avstandskravet
- har varig eller midlertidig funksjonsnedsettelse
- har særlig farlig eller vanskelig veg til skolen.
Dette betyr at du som elev ved en privat grunnskole, har du rett til gratis skoleskyss etter de samme avstandskravene som elever i offentlig skole.
Viktig: Retten til skyss gjelder bare innenfor bostedskommunen, og kan være begrenset dersom skolen ligger langt unna hjemmet.
Hvordan søker jeg?
Hvordan du søker om skoleskyss avhenger av situasjonen til barnet ditt. Velg alternativet som passer best for barnet ditt for å se hva du må gjøre.
Barnet mitt har for lang avstand
Barnet ditt har rett til skoleskyss hvis avstanden mellom hjemmet ditt og skolen er mer enn:
- 2 km når du går i 1. trinn
- 4 km når du går i 2.–10. trinn.
Slik søker du:
- Sjekk avstanden ved å bruke vår avstandsmåler for skoleskyss
- Fyll ut søknadsskjemaet for grunnskoleskyss
- Lever ferdig utfylt skjema til skolen din.
Barnet mitt har for lang avstand og delt bosted
Dersom du har rett til skoleskyss på grunn av avstand og bor fast hos begge foreldrene, må du sende inn både søknad om skoleskyss og opplysninger om botidsfordelingen.
Har du en fast ordning, for eksempel én uke hos mor og én uke hos far, bruker du skjemaet «Botidsfordeling ved delt bosted».
Har ikke barnet en fast botidsordning, eller benytter avlastning, bruker du skjemaet «Utvidet forutsigbar botidsplan/avlastningsplan».
Slik søker du:
- Fyll ut søknadsskjemaet for grunnskoleskyss
- Fyll ut skjema for botidsfordeling
- Lever ferdig utfylte skjema til skolen din.
Barnet mitt har varig eller midlertidig funksjonsnedsettelse
Dersom barnet ditt har en varig eller midlertidig funksjonsnedsettelse må du sende inn skjemaet «Søknad om grunnskoleskyss» sammen med en legeattest.
Legeattesten må dokumentere behovet for skyss. Attesten skal beskrive hvordan funksjonsnedsettelsen, sykdommen eller skaden påvirker barnets mulighet til å reise til og fra skolen. Den må også opplyse om hvilken type transport barnet trenger, og hvor lenge behovet forventes å vare.
For at vi skal kunne behandle søknaden, må legeattesten inneholde tilstrekkelige opplysninger. Attesten skal være objektiv og gi en nøytral beskrivelse av barnets transportbehov.
Slik søker du:
- Fyll ut søknadsskjemaet for grunnskoleskyss
- Legg ved en legeattest
- Lever ferdig utfylte skjema til skolen din.
Dersom barnet ditt har et offentlig vedtak om avlastning, må du i tillegg sende inn skjemaet «Utvidet forutsigbar avlastningsplan». Dette bruker vi for å planlegge skyssen til og fra avlastningsstedet.
Barnet mitt har særlig farlig eller vanskelig skoleveg
Dersom du mener at barnet ditt har en særlig farlig eller vanskelig skolevei, vil avstanden mellom skole og hjem avgjøre hvordan du går fram.
Dersom avstanden mellom skole og hjem er under 2 km i 1. trinn eller under 4 km i 2.–10. trinn, er det kommunen som vurderer saken. Du må derfor ta kontakt med din bostedskommunen.
Dersom barnet ditt har rett til skoleskyss på grunn av avstand, men du mener at veien mellom hjemmet og holdeplassen er særlig farlig eller vanskelig, må du fylle ut skjemaet «Søknadsskjema - Farlig skoleveg fra bosted til holdeplass».
I vurderingen legges det blant annet vekt på:
- trafikkforhold
- veistandard
- siktforhold
- klima
- terreng
- barnets alder.
Retten til skyss kan i noen tilfeller gjelde deler av skoleåret.
Slik søker du ved farlig skoleveg fra bosted til holdeplass:
- Fyll ut søknadsskjema for farlig skoleveg til holdeplass
- Lever ferdig utfylte skjema til skolen din.
Viktig: Dersom barnet ditt har for lang gangavstand til holdeplassen etter gjeldende retningslinjer punkt 4.2 skal du ikke søke om særlig farlig skolevei. Denne søknaden gjelder bare dersom du mener at strekningen mellom hjemmet og holdeplassen er særlig farlig eller vanskelig.
Når kan retten til skyss være begrenset eller falle bort?
Retten til skoleskyss kan være begrenset i følgende tilfeller:
- Dersom skolevalget medfører vesentlig lengre reisevei eller høyere kostnader enn til nærskolen.
- Dersom det ikke er mulig å etablere et forsvarlig skyssopplegg.
Hvilke lover og regler gjelder for private grunnskoler?
For elever ved private skoler gjelder følgende:
Eleven har rett til skyss etter de samme avstandsreglene som elever i offentlig skole.
Skyssretten gjelder kun innenfor elevens bostedskommune, og kan være begrenset dersom skolen ligger langt unna.
Lovgrunnlag
Reglene om skoleskyss for elever ved private grunnskoler følger av privatskoleloven og opplæringsloven. Dersom du ønsker å lese de juridiske bestemmelsene, finner du lenker til de aktuelle lovhjemlene nedenfor.
Privatskoleloven § 3-7
Opplæringsloven § 4-1
Opplæringsloven § 4-3
Klagemulighet
Er du uenig i vedtaket, kan du klage innen 3 uker etter at du har mottatt det.
For å klage bruker du vårt digitale skjema:
Når vi mottar klagen, vurderer vi saken på nytt. Dersom vi kommer til at vedtaket bør endres, vil du få et nytt vedtak.
Hvis vi opprettholder vedtaket, sender vi klagen videre til Statsforvalteren, som behandler saken og fatter endelig avgjørelse.
I klagen bør du forklare hva du er uenig i og hvorfor du mener vedtaket bør endres. Legg gjerne ved ny dokumentasjon dersom dette er relevant for saken.
Du har også rett til:
- veiledning om klageprosessen
- innsyn i dokumentene i saken
- å få adgang til å se dokumentene som ligger til grunn for vedtaket
( jf. forvaltningslovens §§ 18 og 19.)
Har du spørsmål om vedtaket eller trenger hjelp til å klage, kan du kontakte Trøndelag fylkeskommune før du sender inn klagen
Barnets røst
Barnekonvensjonen art. 3 og art. 12 gir alle barn rett til å bli hørt i saker som vedrører dem og at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn. Hensynet til barnets beste er en rettighet, et grunnleggende hensyn og en saksbehandlingsregel. Det betyr at kommunen/fylkeskommunen alltid skal vurdere hensynet til barnets beste, og det vil være en saksbehandlingsfeil dersom en slik vurdering ikke er gjort. I utgangspunktet skal eleven høres direkte, men eleven kan også høres gjennom objektive personer, foreldre, gjennom brev m.m. Det kan også tenkes at elevens stemme kommer tydelig nok frem i annen dokumentasjon. Eleven har ikke en plikt til å uttale seg. Kilde: Udir-2-2019 pkt.8
Fylkeskommunen vil benytte skolen som kontaktpunkt ved eventuell direkte høring av barnet.
Kontakt oss
Saksbehandlerne har ansvar for ulike kommuner. I oversikten under finner du hvilken saksbehandler som har ansvar for din kommune. Ta kontakt ved behov.
Viktig: Skal du sende inn sensitive opplysninger, eller ønsker du å ta kontakt med oss på en sikrere måte enn epost? Du kan benytte KS sin tjeneste «edialog», som er en trygg tjeneste for digital post. Via dette skjema kan du sende henvendelser til Trøndelag fylkeskommune. Arkivet fordeler posten til riktig avdeling/seksjon.